Rimelige lån i arbeidsforhold
Satser
Folketrygdens grunnbeløp
Normrentesatser
Generelt
Det er egne regler for beskatning av rimelige lån i arbeidsforhold, se sktl. § 5-12 (4). Hvis den ansatte også er aksjonær i selskapet/arbeidsgiver, må man vurdere om reglene om beskatning av lån fra selskap til personlig aksjonær kommer til anvendelse, se temaet om lån til aksjonær / deltaker.
Lån anses gitt av arbeidsgiver dersom det er:
- ytet av nåværende eller tidligere arbeidsgiver, eller
- ytet av andre og
- arbeidsgiveren har formidlet lånet
- lånet er foranlediget av arbeidsforholdet
- långiver står i forretningsforhold til arbeidsgiver og lånevilkårene er påvirket av forholdet
- arbeidsgiveren har garantert for lånet
Andre eksempler som anses å være lån i arbeidsforhold og som skal fordelsbeskattes:
- Selskap i samme konsern som arbeidsgiver har ytt lånet i henhold til asl/asal § 1-3
- Hvis arbeidgiver driver virksomheten som har ytt lånet, alene eller i fellesskap med andre
- Egen pensjonskasse, fondsinnretning o.l. som arbeidsgiveren har opprettet eller som følger av arbeidsavtale har ytt lånet
- Hvis arbeidsgiveren har satt inn et større beløp i banken som yter lånet til en lav, eller ingen rente, og lånet som ytes er gitt til en rimelig rente.
Det er ingen forskjell på om punkter over er gitt av et utenlandsk selskap eller person.
Dette gjelder all gjeld i arbeidsforholdet uansett hvordan gjelden har oppstått. Eksempler på slik gjeld er:
- regulære lån utbetalt i penger for å dekke private utgifter i eget aksjeselskap
- betalingsutsettelser ved kjøp av kapitalvarer fra arbeidsgiver, f.eks. kjøp av bil
- forskuddsbetaling f.eks. ved salg av fast eiendom til arbeidsgiveren
- forskuttering av private kostnader
Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse, UTV 2015/1916, uttalt at i de tilfeller der ansatte i en bedrift tilbys gunstigere lån gjennom tjenestepensjonsordning i et forsikringsselskap, ikke skal beskattes etter reglene om rimelige lån i arbeidsforhold. Det samme gjelder dersom lånet gis på ordinære vilkår gjennom arbeidsgivers tjenestepensjonsordning hos långiver, og den ansatte slipper etableringsgebyr (gebyrfritak). Gebyrfritaket vil i utgangspunktet kunne anses som en fordel vunnet ved arbeid, men Skattedirektoratet mener imidlertid at mindre gebyrfritak kan anses som skattefri personalrabatt.
Lån gitt av fagforeninger, men ikke til ansatte i fagforeningen, anses ikke for å være gitt i arbeidsforhold.
Se også avklaringer i SKD 230321 Spørsmål og svar angående lån gitt av arbeidsgivers forretningsforbindelser og rimelig lån som oppnås gjennom personlig medlemskap i interesseforening e.l..
En låneavtale inneholder normalt hvem som er avtaleparter, lånets størrelse, tilbakebetalingsplan med avtalt rente, sikkerhet for lånet mv.
Hvis lånetaker er en person som eksempelvis er nåværende eller tidligere ektefelle/samboer, familiemedlemmer eller liknende til arbeidstaker, skal arbeidstaker fordelsbeskattes, uavhengig om lånet opprinnelig er gitt til arbeidstaker selv eller lånetaker. Det samme gjelder for selskap som arbeidstakeren eier.
Lønn
Skattepliktig fordel
Dersom arbeidsgiver yter et rimelig lån til en ansatt og renten i avtalen er lavere enn normrentesatsen, skal fordelen beskattes. Det skal i tillegg beregnes arbeidsgiveravgift og fordelen skal innrapporteres på a-meldingen. Fordelen settes til differansen mellom rentebeløpet beregnet med normrentesatsen og rentebeløpet beregnet med rentesatsen i den ansattes låneavtale (inkl. gebyrer). Dette gjelder uavhengig av om lånet løper med fast eller flytende rente. Reglene gjelder også for lån som ytes i annen valuta enn NOK. Det er de faktisk påløpte rentene og gebyrene som utgjør sammenligningsgrunnlaget til normrentebeløpet.
Den ansatte skal ikke fordelsbeskattes dersom:
- lånet er av mindre verdi og er kortsiktig (dvs. lån under 3/5 G på utbetalingstidspunktet, med tilbakebetalingstid under 1 år), se folketrygdens grunnbeløp og sktl. § 5-12 fjerde ledd, eller
- arbeidsgiver yter lån med samme betingelser utenfor arbeidsforholdet og låntakeren ville fått det samme lånet uten å være ansatt. Eksempler på slike lån er:
- husbanklån til ansatte i Husbanken
- fastrentelån til ansatte i banker som er gitt av banken på ordinære markedsvilkår og som følge av renteutviklingen har blitt et rimelig lån.
Reglene om beskatning ved rimelig lån går foran reglene om skattefritak for rimelige personalrabatter, f.eks. når en bankansatt får personalrabatt i form av rimeligere lån.
Lånets formål og varighet (dersom det er over 3/5 G) er uten betydning for skatteleggingen av rimelig lån i arbeidsforhold.
Rentefordelen skal beregnes for hver kalendermåned, og det er gjenstående lånebeløp i begynnelsen av måneden som danner grunnlag for beskatningen. Dette gjelder selv om lånebeløpet endres i løpet av måneden. Dersom lånet løper deler av måneden, f.eks. ved oppstart eller avslutning av lånet, skal full måned brukes i beregningen av grunnlaget. Har en ansatt flere lån skal rentefordelen beregnes separat for hvert av lånene. Dersom det ene lånet har rente over normrenten og det andre har rente under, er det ikke anledning til å avregne rentene mot hverandre.
Hvis lånet er ytet av en tredjemann, men likevel på grunnlag av et arbeidsforhold, kan arbeidsgiver yte rentestøtte til tredjemann uten at det medfører skatteplikt for arbeidstaker utover forskjellen til normrentesatsen, se BFU 4/07.
For mer se også Skatte-ABC.
Innrapportering
Yter arbeidsgiver rimelige lån til ansatte og renten er lavere enn normrentesatsen, skal fordelen innrapporteres på a-meldingen som Lån - rentefordel rimelig lån i arbeidsforhold
Ettergivelse av lån
Ettergivelse av hovedstol
Lån ytet fra arbeidsgiver og som helt eller delvis ettergis, behandles normalt som lønn, se Skatte-ABC.
Ettergir arbeidsgiver lån til arbeidstaker, anses ikke dette som fordel vunnet ved arbeid, dersom:
- Ettergivelsen er begrunnet i reelle betalingsproblemer
- Betalingsproblemene er av en slik karakter at en uavhengig kreditor også ville ha ettergitt lånet
- Ettergivelsen ikke har sammenheng med arbeidsforholdet.
I slike tilfeller skal ettergivelse ikke behandles som lønn.
Se Skatte-ABC.
Ettergivelse av renter
Dersom gjeldsrenter som etter avtale skal betales, ettergis av arbeidsgiver, vil denne fordelen være skattepliktig etter samme regler som arbeidsgivers ettergivelse av hovedstolen. Fordelsbeskattes ettergitte renter, vil rentene være fradragsberettiget som gjeldsrenter.
Se Skatte-ABC.